Grand Prix

Lørdag kveld satte jeg meg ned for å se finalen i Grand Prix, dog 6 timer senere enn den ble sendt på tv, men veldig spennende var det likevel.
Det er vel ingen hemmelighet at jeg heiet på Dusty Cowshit, i og med at - ja, hvor var det de var fra igjen??
Da de ropte opp Dusty Cowshit videre til Gull-finalen, ble jeg kjempe glad og ropte og hoppet rundt. Uten forvarsel begynte jeg å gråte :s Jeg gråter som regel til fine filmer, eller gripende ting. Ikke når jeg hopper rundt!?! Så dette var nytt - jeg viste ikke at jeg hadde evnen til det :) Skuffelsen var dermed stor da de ikke vant..
Verden er kanskje ikke klar for pølse i vaffel?!